Utskrift

Mer forskning på tvangsinnleggelse

Skrevet av Tor-Steinar Jorem. i kategorien Aktuelt

c_633_366_16777215_00___images_Illustrasjonsbilder_jente_med_blondt_hr_625.jpg

Det forskes etter hvert mer og mer på gravide som tvangsinnlegges i institusjon.

På Lade Behandlingssenter har vernepleier Heidi Monrad startet sitt masterarbeid som skal handle om tvangsinnlagte gravide som likevel ender opp med å ta abort. Dette kan du lese mer om her.

Tidligere terapeut på Borgestadklinikken  i Skien(også en Blå Kors-virksomhet), nå høgskolelektor ved VID vitenskapelige høgskole, fakultet ved sosialt arbeid og familieterapi, og stipendiat ved forskningsinstituttet SERAF, Siv Myra, har nylig  gjennomført en studie hvor hun har dybdeinterjuet åtte tvangsinnlagte gravide om deres opplevelse av tvangsvedtaket.

Funnene viser i følge borgestadklinikken.no at tvangen i seg selv ikke er til hinder for gode tilknytningsprosesser til det ufødte barnet, men kvinnene trenger hjelp med egne oppveksthistorier for å bli trygge omsorgspersoner.

Artikkelen i sin helhet er nylig publisert i tidsskriftet Nordic studies om alcohol and drugs. Artikkelen er : Pregnant substance-abusing women in involentary treatment: Attachment experiences With the unborn child.

Av de åtte kvinnene som alle var innlagte etter § 10-3 bad sju selv om at det skulle fattes et tvangsvedtak. Ingen av svangerskapene var planlagte og kvinnene beskriver i intervjuene hvor sterk rustrangen var og hvordan de ikke klarte å stoppe på egen hånd.  Kvinnene sier de ønsket tvangen fordi de ville beskytte barnet mot rus og mulige skader. Kvinnene beskriver også redselen for at rusingen skal ha skadet barnet og det går fram at ultralydundersøkelsen hvor barnet ser friskt ut, blir et vendepunkt.

Siv Myra skriver at det er overaskende at alle kvinnene bortsett fra en  ikke opplevde tvangsplasseringen som negativ. Etter tvangsplasseringen var det barnet og barnets behov som var i fokus og kvinnene sier de ansatte på institusjonen ble deres allierte og medhjelpere.

Myra trekker videre fram at kunnskap om tilknytning viser at mors forståelse av egen oppvekst og egen tilknytningshistorie er nøkkelen til hennes tilknytning til barnet.