Utskrift

Gravid og innlagt på tvang

Skrevet av Tor-Steinar Jorem. i kategorien Aktuelt

c_633_366_16777215_00___images_PersonerLade_Heidi_Monrad_komp.JPG

- Vi skal gjøre dem i stand til å bli mor. Når noen likevel velger å ta abort er det viktig for oss å vite HVORFOR og HVORDAN de tok det valget.

Heidi Monrad er vernepleier på Blå Kors Lade Behandlingssenter (LBS) og er også godt i gang med en masteroppgave med tittelen «Tvang og erfaring med tjenesteyter».

Målet med masteroppgaven er følgende:

•    Å få fram erfaringer og refleksjoner omkring tjenesteyter sett i et brukerpersepktiv.
•    Å kunne bidra til å bedre kvaliteten på tjenester ovenfor gruppen tvangsinnlagte gravide.
•    Sette fokus på et tabubelagt område.

Heidi Monrad har jobbet på LBS i ti år, og i denne perioden har hun møtt flere gravide kvinner som har blitt innlagt på tvang (Helse- og omsorgstjenesteloven §10.3).

- Jeg har sett at noen av dem velger å avslutte svangerskapet. I og med at de blir lagt inn hos oss på dette grunnlaget, er utgangspunktet at de ønsker å bære fram barnet. Når de likevel velger abort; hva er grunnen til det, spør Heidi Monrad og gir samtidig en god begrunnelse for hvorfor nettopp dette ble tema på masteroppgaven hennes.

Det hun gjerne vil ha svar på gjennom oppgaven sin er å finne ut hvilke opplevelser og erfaringer disse kvinnene har med tjenesteyter før, under og etter tvangsinnleggelsen. Med andre ord vil oppgaven ha karakter av å være et kvalitetssikringsarbeid.

•    Hvordan opplevde de samarbeidet rundt svangerskapet i forkant av innleggelsen?
•    Hvordan ble de møtt av institusjonen og de som behandlet dem? Fikk de god nok informasjon om valg og muligheter?
•    Hva skjedde etterpå og hvordan opplevde de den støtten de da fikk?

gravid%20som%20drikker%20b.jpg

Trenger kvinner til intervju

Til hjemmesida vår forteller Heidi Monrad at hun nå er på leting etter fire til seks kvinner som har vært i nettopp denne situasjonen. Ideelt sett burde de befunnet seg i Midt-Norge, men hun er åpen på at kvinner fra hele landet kan ta kontakt med henne.

- Jeg ønsker å snakke med dem. Det er snakk om et intervju på en til to timer. All som kommer fram i intervjuet vil bli behandlet fortrolig, og alle som blir intervjuet får være helt anonyme. De vil i ettertid få tilbud om «krisehjelp» hvis samtalene har skapt behov for nettopp det.

- Hva har vi av forskning på dette temaet fra før?

- Egentlig ingenting. Det finnes faktisk ikke forskning på de kvinnene som velger å avslutte tvangsoppholdet med abort. Det finnes forskning på de som er gravide og som blir foreldre, men altså ikke på den gruppen jeg skal se nærmere på, sier Heidi Monrad.

Noe av årsaken til den manglende forskningen er at Norge er alene om å ha et lovverk som åpner for tvangsbehandling av gravide.

Loven som åpnet for tvangsbehandling ble vedtatt i 1996, og den er helt klar på at det er fosteret som skal ivaretas.

- Hensikten med tvang er at behandling skal skape motivasjon til videre behandling. Det vil også innebære at vi skal forberede dem best mulig til å bli mor, sier Heidi Monrad.

Det er ingen stor gruppe det er snakk om. På landsbasis er det snakk om 50-60 jenter som blir tvangsinnlagt etter Helse- og omsorgstjenesteloven §10.3. Noen velger å ta abort.

- Hva blir gjort ovenfor denne svært sårbare gruppen?

- Mitt inntrykk er at vi som jobber innefor dette feltet har blitt gode. Vi støtter pasientene og viser vei videre. I en slik fase er det farlig å ha det for travelt. Det finnes lite forskning på hvor mange som velger å ta abort, men det er grunn til å anta at tallet ligger på mellom ti og femten prosent av de som blir lagt inn.

- Det er en svært liten gruppe du skal jobbe med?

- Ja, det er det. Omfanget er lite, men for de det gjelder er det et særdeles viktig arbeid. Det å ha vært såpass nær mennesker som har gjennomgått noe så sterkt, gjør at jeg vil vite hvordan det har vært å være dem, sier Heidi Monrad.

Ønsker du å bli med i prosjektet kan Heidi Monrad kontaktes på telefon 92607643 eller mail til heidi.monrad@hotmail.com

Studiet er forøvrig godkjent av Regional komite for medisins og helsefaglig forskningsetikk.