Utskrift

Når må en trå til?

Skrevet av LBS. i kategorien Aktuelt

c_633_366_16777215_00___images_Diverse_Raskere_tilbake.JPG
Dette var bare ett av mange spørsmål som ble diskutert under Alor nettverkssamling på Kvilhaugen Gård i Trondheim nylig. Tema for dagen var «arbeidsgivers rolle – rus i arbeidsrelasjoner».

TEKST: MAY BRIT LEIRTRØ RØSTAD • Kommunikasjonsrådgiver Kompetansesenter rus - Midt-Norge

Alor-nettverket i Trondheim er et samarbeid mellom KoRus Midt og Lade Behandlingssenter.
Alor er en forkortelse for arbeidsliv og rus. Det er flere slike nettverk rundt omkring i landet, hvor akan-kontakter, ledere, tillitsvalgte, verneombud og andre i ulike bedrifter møtes til drøfting og faglig påfyll rundt problemstillinger knyttet til arbeidsliv og rus.

Tema for dagen var «Arbeidsgivers rolle – rus i arbeidsrelasjoner. Pårørende, behandling og Akan-avtaler på godt og vondt».

– Her møter de folk fra andre bedrifter som ofte sitter med samme utfordringer. Man møtes, deler erfaringer og får faglig påfyll, forteller Ingunn Flakne Solberg, rådgiver fra KoRus.

Hun forteller at deltagerne gjerne kan ha litt ensomme posisjoner ute i bedriftene. Det kan være godt å møte andre å diskutere med. I tillegg er det deltagerne selv som melder inn tema, slik at alle har mulighet til å drøfte det de er opptatt av.

Et gjennomgangstema rundt alor, er dette med ruspolitikk på arbeidsplassen. Hvordan forholder vi oss til alkohol i vår bedrift? Det kan være gråsoner mellom arbeidsdagen og arbeidsdagen slutt, eksempelvis på kurs og så videre. Når er man på jobb, og når er man ikke på jobb? Det kan være greit å ha noen kjøreregler på hvordan man forholder seg til dette. På alor-samlinger får man diskutere dette så vel som relaterte tema som man kan ta med seg tilbake til sin bedrift.
Programmet for dagen besto av flere ulike tema. Først ute var «pårørende».

– Man tenker oftest på den som har rusproblemet, men det er mange berørte rundt. De kan også ha problemer med å stå i jobb, og bli sykemeldt på grunn av belastninger som fører med rusproblemer hos noen i nær relasjon, påpeker Solberg.

Videre fikk de fremmøtte en oversikt over ulike behandlings- og hjelpetilbud i Midt-Norge, både for den rusavhengige, så vel som for pårørende. Etter denne gjennomgangen var det tid for refleksjon; «Når er en situasjon så alvorlig at noe bør gjøres?» Tankene hos de fremmøtte var mange, men alle var enige i at det er viktig i å komme så tidlig inn som mulig hvis man har mistanke om at noen har et problem, eller holder på å utvikle et problem. Ett av hjelpemidlene som kan gjøre det forutsigbart og konkret for begge parter, er akan-kontrakten.

Akan-kontrakten kan tilpasses, og derfor finnes det en del ulike varianter. Noen er gode, andre er ikke fullt så gode. Men hvordan vet man hva som er den beste løsningen? For å gi en liten pekepinn holdt Mari B.J. Teig og Robert Mulelid fra Lade Behandlingssenter (se bildet over) et innlegg om Akan-avtaler på godt og vondt. De viste til konkrete eksempler på kontrakter som fungerte godt for begge parter, både arbeidsgiver og arbeidstager, og på kontrakter som ble uhensiktsmessig strenge. For mange kan selve prosessen i å sammen utforme kontrakten være viktig. På den måten kommer partene nærmere hverandre, etter kanskje lang tid med mistillit og usikkerhet.

Til sist fikk de fremmøtte et mini-kurs i kommunikasjonsteknikker med en smak av MI (motiverende intervju) med Tor Sæther fra KoRus.

– Vi har valgt å ta med dette fordi det kan sitte langt inne å endre på noe hvis en har et problem med rus. Eller å ha en forståelse for at man kanskje har et problematisk rusbruk. MI er en samtaleteknikk som skal bidra til at personen selv finner ut at en kanskje har lyst til å gjøre en endring i sitt liv. Det kan derfor være nyttig at å ha litt kjennskap til denne typen metodikk. Man lærer ikke MI på to timer, men det er en liten smakebit der deltakerne kan ta med seg noen elementer inn i sitt arbeide, sier Solberg