Utskrift

Løser ikke problemer på en «øde øy»

Skrevet av Tor-Steinar Jorem. i kategorien Aktuelt

c_633_366_16777215_00___images_PersonerLade_Prestvik_Fats.jpg
– De færreste av oss lever på en «øde øy». Hvorfor skal vi da løse problemene våre på en «øde øy», for så å reise tilbake til «fastlandet» etter behandling?

DET ER ÅSE PRESTVIK, avdelingsleder på klinikkavdelingen på Lade Behandlingssenter, som står bak utsagnet. Sammen med familieterapeut Ingebjørg Flatås har hun drevet nybrottsarbeid i forhold til det å involvere pårørende i behandlingsforløpet.

-Rusproblemer oppstår i, opprettholdes i og må til slutt også løses i relasjoner. Behandling av rusproblemer får større rekkevidde og effekt dersom familie og øvrig nettverk involveres, sier Prestvik til ladebs.no.

Når et familiemedlem får rusproblem påvirkes hele familien. Dette kan gi seg utslag i endrede roller, fastlåst kommunikasjon, ubehag, usikkerhet og angst. Rusproblemet innvirker på livskvaliteten også hos pårørende, samtidig som pårørendes reaksjoner og handlemåte påvirker den som er rusavhengig. Det er dette LBS tar på alvor.

- Ved å invitere familien (pasient og pårørende) inn i samme rom, brytes «den usynlige muren» mellom familiemedlemmene. Ærlighet blir mulig, og endring kan bli et felles prosjekt hvor alle blir sett og bidrar, sier Åse Prestvik.

DE BRUKER EN METODE hvor deltakerne sitter i to ulike team i rommet sammen med hver sin behandler, og så veksler teamene med å snakke og lytte.

- En dame uttalte en gang at hun hadde fått mer innblikk i mannens tanker og følelser i løpet av 15 minutter på parsamtalen enn gjennom 20 års samliv.

- Pårørende som involveres i behandling får mulighet til å dele kunnskapen sin. De får satt ord på hvorfor de engasjerer seg, og ofte blir kjærligheten mellom pasienten og dens nærmeste løftes tydeligst fram i samtalene, forteller Åse Prestvik.

- Samtidig som pasienten får innblikk i situasjonen og følelsene til sine pårørende, utfordres de pårørende på sin forståelse av rusavhengighet sett fra pasientens perspektiv, forklarer hun.
Hun kan fortelle at alle pårørende til LBS-pasienter får et tilbud om å delta aktivt. Det er bare i noen få tilfeller at de sier nei til å delta.

- I noen tilfeller og perioder kan belastningene bli for store. Svak motivasjon over tid hos den avhengige, gjentatte skuffelser, sykdom og utmattelse og hensynet til øvrig familie kan være eksempler på den type belastning, sier hun.

TILBAKEMELDINGENE FRA FAMILIENE DET JOBBES MED er overveldende positive, og forskning bekrefter denne sammenhengen.

- Gjennom 2014 økte antallet parsamtaler og familiesamtaler betraktelig, og vi erfarer at der vi tidligere kunne møte motstand hos pasientene får vi dem nå med oss. Kanskje lå noe av motstanden i oss selv, sier Åse Prestvik.