Utskrift

Tvang, men også omsorg

Skrevet av Tor-Steinar Jorem. i kategorien Aktuelt

c_633_366_16777215_00___images_Avdelinger_lbs_TVANG.jpg

- Joda, det heter «tvang», men omsorg, god bemanning, motivering og dialog forteller mer om hva vi driver med, sier psykologspesialist Anders Haugen (t.v.) og samhandlingskonsulent Leif Huemer til ladebs.no.

Skjermingsposten på Lade Behandlingssenter (LBS) har sju pasientplasser. Til enhver tid er flere av disse pasientene innlagt MOT sin vilje – eller med tvang som det også kan forståes som… Det har vært perioder hvor alle sju har vært tvangsinnlagt, i skrivende stund er to av sju plasser brukt til pasienter som er innlagt med tvangsvedtak.

- Hvorfor må det brukes tvang i disse tilfellene?

- Det ligger nesten alltid et langt og tungt rusmisbruk bak en tvangsinnleggelse. Det meste har vært prøvd på frivillig basis, men en kommer noen ganger til et punkt hvor tvang må brukes. Noen av pasientene våre har vært i situasjoner hvor de faktisk vipper mellom liv og død, forklarer Anders Haugen og Leif Huemer.

Det er tre lovhjemler i helse- og omsorgstjenesteloven som tas i bruk når en pasient blir tvangsinnlagt på LBS. Vedtak blir så fattet av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

•    § 10-2.Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
•    § 10-3.Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige
•    § 10-4.Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke.


- Noen av de som blir innlagt på denne måten uttrykker naturlig nok misnøye, de fleste er «sånn passe» fornøyd mens andre er svært glade for å få denne hjelpen. Tanken vår er hele tiden at oppholdet skal være basert på mest mulig medbestemmelse og respekt.  LBS er utad kjent for å være svært fleksible i forhold til å ta i mot pasienter på dette grunnlaget.

- Tvang høres ut som et strengt regime med stengte dører og få muligheter til å bestemme over eget liv?

- Vi har stengte dører på Skjermingsavdelingen. Men det er jo lov å åpne dem, da. I starten av oppholdet jobber vi tett på pasienten. Vi «åpner» tidlig opp. Dørene er ikke mer lukket enn at pasienten tidlig i oppholdet får komme seg ut, men da i følge med en eller to ansatte. Går det bra åpner vi opp for turer på egen hånd og etter hvert også overnatting utenfor avdelingen, sier Huemer/Haugen til ladebs.no.

De to forteller at de pasientgruppene som innlegges som følge av et tvangsvedtak ofte har et langt og til dels komplisert liv preget av rus bak seg. Mellom 80 og 90 prosent har vært utsatt for alvorlige traumer i oppveksten. I tillegg er det ofte snakk om å ha opplevd både fysisk og psykisk vold.

- Hva skjer med pasienten som blir innlagt mot sin vilje på LBS?

- Oppholdet på LBS kan være starten på et lengre behandlingsopplegg. Vi skal legge til rette for en endring. Oppholdet hos oss varer som regel i tre måneder, deretter fortsetter behandlingen andre steder enn hos oss.

- Hva ser dere etter de tre månedene?

- I første omgang ser vi en positiv og tydelig endring av den generelle helsetilstanden.  I denne fasen kan det handle om å berge liv og gi håp om endring.  Det er urealistisk å forvente at alle tar de valgene som må til for varig rusfrihet, men vi har etter disse månedene blant annet fått tematisere og starte prosesser rundt bolig, sysselsetting, videre behandling og andre tjenester fra hjelpeapparatet. Alt dette er viktige faktorer for endring. Innleggelsen hos oss er som sagt ofte begynnelsen på et lengre forløp.

- Vi pleier å si at vi lykkes å motivere og legge til rette for videre døgnbehandling hos en tredel av pasientgruppen.

- Hva innebærer det å «lykkes», da?

- Det kan være så mangt. Det å redusere rusmisbruket samt å få kontroll er for mange et særdeles godt resultat.  Å bidra til at den innlagte får en lang rusfriperiode med mulighet til refleksjon og rusfrie valg, er også å lykkes.           

De to innser at det er vanskelig å «måle» resultater og framgang hos denne gruppen. For å forklare forteller de hva som skjedde med de 16 pasientene som var innlagt på tvang i årene 2010-2012:

•    16 personer var totalt innlagt
•    Fem ble videreført til døgnbehandling andre steder
•    Alvorlighetsgraden av rusmisbruket førte til to dødsfall
•    Flere startet med poliklinisk behandling/kommunale tjenester

- Hvordan er en vanlig dag på Skjermingsavdelingen?

- Vi starter med fellesmøte klokka ni. Det er frivillig å møte, men det er der vi legger opp dagen. Utover dagen kan det være samtaler med behandlerne. Dagene kan nok oppleves som kjedelige med mye TV-titting. Vi har også faste turdager, kinobesøk og handleturer.  Vi har fokus på utredning og kartlegging av den innlagtes helse- og livssituasjon, sammen med miljøobservasjoner så kan dette si noe om behovet av videre behandling og tjenester, forteller psykologspesialist Anders Haugen og samhandlingskonsulent Leif Huemer, førstnevnte for øvrig helt fersk i stillingen som leder for Skjermingsavdelingen.